Tenk dere om før dere kjøper kjæledyr. Torsdag rotet jeg og en kamerat oss inn i en dyreforretning og, forsyne meg, gikk vi ut med et fuglebur og en eske med en papegøye i - en såkalt Cockatiel fugl.
Selgeren, en russisk dame, snakket ikke engelsk, så min kamerat måtte oversette taleflommen hennes som varte i om lag 20 minutter. Min kamerat ble så svett i ørene at han sluttet å høre etter hva som ble sagt, for eksempel at fuglen liker å lage lyder. Mange lyder. Noen av lydene høres ut som skrik og skrål. Fuglen kan endog finne på å starte med skrålet sitt tidlig om morgenen og holde det gående hele dagen.
Som russisktalende analfabet fikk ikke jeg denne informasjonen med meg, og som sagt, min russiskkyndige kamerat var mer opptatt av sine svette ører enn å lytte til det som ble formidlet.
Men jeg fant fort ut hvordan disse fuglene oppfører seg. Tidlig ettermiddag neste dag var nemlig også mine ører våte av svette. Da hadde fuglen terrorisert meg fra tidlig morgen og jeg forsto at her måtte noe gjøres. Hvis det overhodet er mulig å bli følelsesmessig knyttet til en slik fugl, var det påkrevet å kvitte seg med fuglen raskest mulig. Cockatiel-fugler kan nemlig bli 30 år gamle.
Først hadde jeg tenkt å returnere fuglen gratis til butikken, men så dukket en mye bedre løsning opp. Tanta til en venn av meg har en tilsvarende fugl, en hannfugl. Fuglen jeg hadde kjøpt var en hunnfugl.
Nå skråler fuglene side om side i hvert sitt bur hos min venns tante, som i følge min venn liker denslags fuglebråk. Freden har igjen senket seg i min stue og slik skal det fortsette. Jeg kommer nemlig ikke til å sette mine føtter i en dyrebutikk igjen.
